Lærerveiledningen

I lærerveiledningen vil du få oversikt over hvilke kompetansemål Beintøft 2023 dekker, hvordan du skal bruke undervisningsopplegget og oversikt over eksterne ressurser. Vi anbefaler dere å se gjennom hele lærerveiledningen.

Beintøft 2023 setter søkelys på ulike klima- og miljøutfordringer. Det følger med undervisningsopplegg bestående av lærerveiledning, undervisningsvideo, PowerPoint, quiz og et forslag til aktivitet i klasserommet. Hovedtema er: Planeten

Undervisningsopplegget er aldersdifferensiert og det er utviklet eget materiell for 3.-4. trinn, 5.-6. trinn og 7. trinn.

Gå for planeten - Undervisningsopplegg - Håp for bedre miljø

Miljø - Video

Videoen anbefales å starte med. Den vil fungere som en trigger for Beintøft 2023, og en flott introduksjon til undervisningsopplegget i ppt’en. Kan med fordel spilles av flere ganger. Lysarkene i ppt’en går mer i dybden av innholdet i filmen. Filmen vil også være et naturlig anker å henvise til når man er på ulike steder i ppt’en. Eks: Hva var det vi så/la merke til i filmen om dette emnet?

Lysark 1: Naturmangfold

Når man snakker med barn om naturmangfold, kan det være lurt å ta utgangspunkt i noe nært og kjent, slik følgeteksten til 3.-4.trinn gjør. Dette for å forstå konseptet “økosystem i balanse” bedre. Der blir skolen som “system” brukt som eksempel på å vise hvordan ulike “system” har individer med unike roller. Tar man bort et individ med en unik rolle, vil kanskje ikke “systemet” fungere slik det skal. Tar man bort mange vil det kanskje kollapse. Ta utgangspunkt i planter/dyr i nærområdet. Undre sammen med elevene om hvilken rolle det/den dyret/planten har.

Nyttige linker:

Lysark 2: Bærekraftig utvikling

Kanskje det viktigste begrepet i verden i dag! Derfor viktig å bruke tid på det når man snakker med barn om hva det er. Det er lurt å lage en punktliste over ord/begrep som kan henge synlig for elevene.

Tips til ord på punktlisten: Gjenbruk, holdbart, reparere, sirkulær økonomi (grønn økonomi for de minste), rettferdig handel (fairtrade), miljømerking (f.eks. Svanemerket), kortreist/lokalt. Eksempelet rundt middagsbordet i følgeteksten til 1-6.trinn er greit å benytte for 7.trinn også.

Nyttige linker:

Lysark 3: Hva gjør naturen for oss?

Når barn skal svare på et slikt spørsmål, kan det hende de har behov for veiledning til å skille mellom det som faktisk er naturlig, og det som er menneskeskapt. Bær fra planter er naturlig. Melk fra kua er ikke naturlig. Meieriproduksjonen er menneskeskapt.

De samme gråsonene kan sies om opplevelser i naturen. Fart og spenning i slalombakken er ikke så naturlig, da hverken stolheiser eller alpinutstyr vokser på trær. Men selve følelsen av å ha det gøy nedover i snødekt terreng er naturlig. Vinkle over på hva er det vi kan takke naturen for at vi har i dag. Så og si alt menneskeskapt vi har rundt oss i hverdagen kommer fra naturen. Noe direkte, andre ting gjennom flere produksjonsprosesser.

Nyttige linker:

Lysark 4: Hva skjer med naturen (de negative sidene)?

Skal man være direkte kan man si at nesten all menneskelig aktivitet har en negativ påvirkning på naturen. For å bevisstgjøre elevene dette kan man ta utgangspunkt i naturmangfoldet. Det er lett for elever å forstå at de store konkrete endringene, som felling av trær, forårsaker skader i naturen.

Det er lett å glemme alle de artene som er avhengig av, eller bor i det treet. En slik bevisstgjøring vil hjelpe elevene til å reflektere lengre og dypere på de negative effektene i naturen. Viktig å ikke gjøre seg selv eller andre til syndere for valg man gjør i sin hverdag. Pass på at denne undervisningen ikke har tilbakevirkende kraft. Vi tenker fremover!

Nyttige linker:

Lysark 5: Plastforurensning

Plast er et produkt vi mennesker har gjort oss selv veldig avhengig av. Så husk å belyse begge sider her. Hva bra har plast gjort for oss? Hva er det med plast som gjør det skadelig for naturen/oss? Gjerne sett opp en liste over alt elevene kan komme på som inneholder plast. Er de usikre bør de si det uansett, så kan en voksen/lærer hjelpe de til å avgjøre om det de tenker på inneholder plast eller ikke. For å gjøre det enklere kan man strukturere et tankekart. Mindomo er en fin nettressurs for å lage strukturerte tankekart.

Nyttige linker:

Lysark 6: Mikroplast

Det kan være lurt å ha konkreter tilgjengelig når man snakker om mikroplast. Ha et par perler av typen Hama rørperler. Mini- og midistørrelsen går fint, men ikke maxi, den er for stor. Midi er best da denne tilsvarer grensen for hvor stor mikroplast kan være (0,5 cm). Alt under dette er mikroplast, til du kommer til de bitene som er mindre enn 1 mikrometer (en milliondels meter, 10-6).

Det er viktig å ikke skremme elevene når man snakker om mikroplast. Man kan lese om mikroplast som er blitt påvist i menneskeblod og nysnø på antarktis, noe som forteller oss at det har blitt en del av vannets kretsløp. Ganske mange teorier knyttet til hvordan mikroplast påvirker oss mennesker florere i nyhetsbildet. Vi vet for lite til å si noe konkret ennå. Viktig å påpeke dette. Men det gir oss en pekepinn på at det absolutt er noe vi bør følge med på.

Nyttige linker:

Lysark 7: Forbruk og behov

Veldig viktig å ikke gi elevene “foreldreskam” når man skal undervise om overforbruk og kasting av brukbare ting. De aller fleste foreldre lærte ikke så mye om miljø og klima slik barn gjør i dag. I tillegg var samfunnet ganske annerledes da de var barn, og forbrukervanene har endret seg enormt mye.

Nok en gang viktig å ikke gi slik undervisning tilbakevirkende kraft. Ta utgangspunkt i at vi alle gjør noe bra, men nå må vi gjøre ting enda bedre. Det er også rom for å vise de den harde sannheten: Norsk økonomi er 2,4% sirkulær.

Nyttige linker:

Gå for Miljøet - Lysark 8: FNs bærekraftsmål (12 og 15)

Kan være greit å gå direkte til kilden, FNs bærekraftsmål 12, og ta utgangspunkt i de fire eksemplene på utfordringer som verden står overfor. Det samme med bærekraftsmål 15. Man kan i tillegg se på bærekraftsmålsrapporten fra 2021.

Nyttige linker:

Lysark 9: Verdens miljøstatus

Når man begynner å undervise om verdens miljøstatus er det lett å gå inn i dystre tankebaner. Dette må du som lærer/voksen være veldig forsiktig med. Mange barn og unge i dag har vansker med å øyne håp for fremtiden slik miljø og klima kommer til uttrykk i media.

Hjelpetelefoner ringes ned av klimabekymret ungdom. Redd barna har utviklet en god veileder det kan være lurt å sette seg inn i før man kaster seg inn i klima- og miljøpraten med barna. I korte trekk: Lytt til barna, vær konkret og ærlig, ta hensyn til alder, fortell om løsninger, støtt barns initiativ, og fortell om FNs barnekonvensjon.

Nyttige linker:

Lysark 10: Hva kan du gjøre for miljøet?

Her er det bare å sette igang den lokale tenkesmia i klasserommet. Ingen forslag er for dårlig her. Støtt det kreative, og gi rom for alternative løsninger. For hver løsning som kommer kan barna bli utfordret med oppfølgingsspørsmålet “Er det nok? Er vi i mål da?”. Samfunnet har behov for en total endring i hvordan det fungerer i dag, og da må noe gjøres. Nok prat!

Nyttige linker:

Kahoot

Kahoot’ene er basert på følgeteksten til ppt’ene. Det er derfor lurt å ha gått nøye gjennom disse med elevene på forhånd. Noen av spørsmålene i kahoot’ene er naturlige følgespørsmål. Derfor er det lurt å ikke endre spørsmålene i tilfeldig rekkefølge i menyen til spillet. Svarene kan godt endres til tilfeldig rekkefølge.

Det er opp til hver enkelt lærer om man vil kjøre kahoot’en i klassisk modus (alle mot alle, elevene sitter med hver sin enhet), eller i teammodus (grupper/lag). Den som skal kjøre kahoot’en bør ha en bruker. Dette ordnes enkelt og gratis her.

Lykke til :)

Aktiviteter

Aktivitetene er delt inn i to hovedområder, mikroplast og naturmangfold, begge kjent for elever. De har hørt om mikroplast, og de kan mye om natur. Aktivitetene vil gi elevene en bredere forståelse for den skadelige virkningen plast har på naturen, og hvordan menneskelig aktivitet har en negativ effekt på naturen.

Her skal det jaktes på mikroplast, kartlegges om det er nok preventive tiltak for plast i naturen, og lære mer om både kjente og fremmede arter i naturen rundt oss. Aktivitetene er linket opp mot aktuelle organisasjoner. Aktivitetene er lagt opp som en plukkliste, og kan lett tilpasses av den enkelte lærer. Se på de som en ramme, eller et utkast, til aktiviteter du kan gjøre med din elevgruppe.

Nyttige linker:

Gå for planeten - undervisningsopplegg - En fremtid for alle: KLIMA

En fremtid for alle - Klima - Video

Videoen anbefales å starte med. Den vil fungere som en trigger for Beintøft 2022, og en flott introduksjon til undervisningsopplegget i ppt’en. Kan med fordel spilles av flere ganger. Lysarkene i ppt’en går mer i dybden av innholdet i filmen. Filmen vil også være et naturlig anker å henvise til når man er på ulike steder i ppt’en. Eks: Hva var det vi så/la merke til i filmen om dette emnet?

Lysark 1: Hva er klima?

For mange barn er vær og klima det samme, og det kan skape forvirring å snakke om det som to forskjellige ting. Lag gjerne et skjema i klasserommet for å skille begreper knyttet til vær og klima.

Vær: Vind, tordenvær, regn, sludd, hagl, snø, oppholdsvær, skyfritt, tåke, sandstorm.

Klima: Tropisk regnklima, tørt klima, temperert regnklima, kaldtemperert klima, polarklima.

Se gjerne på kart over de ulike klimasonene til hjelp. Men husk, klima sier ikke noe om hvordan været blir på et gitt tidspunkt, bare hva man forventer.

Her kan du i tillegg finne en oversikt over klimabegreper som benyttes i dag: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/klimabegreper-pa-norsk/

Nyttige linker:

Lysark 2: Drivhuseffekten

Drivhuseffekten vil lettest la seg forklare ved hjelp av visuelle hjelpemidler, som bilder eller animasjoner, da innstråling og atmosfære gjerne ikke er synlig for det nakne øye (med unntak av skyer). Temperatur, trykk, vind og fuktighet er og vanskelig å se uten hjelpemidler (måleinstrumenter), men det er noe vi kan føle på kroppen.

Nyttige linker:

Lysark 3: CO2

Nok en gang kan det være vanskelig for enkelte barn å forstå at noe vi ikke “ser” kan være så farlig? Et enkelt forsøk med å skape en forståelse for at det faktisk er noe der, er å blåse opp en ballong ved hjelp av eddik og bakepulver. Eller kanskje morsommere, å lage din egen brannslukker med de samme ingrediensene.

Når så det er en forståelse på plass for at det faktisk er noe der, kan man snakke om egenskapene til stoffene/partiklene som er i atmosfæren, og effekten det har på jorden (drivhuseffekten).

Nyttige linker:

Lysark 4: Klimaendringer

Her er det mye å ta tak i. Bare her i Norge har vi de senere årene sett eksempler på at klimaet er i endring. Miljødirektoratet sine sider viser til dette. Europa er også veldig hardt presset av de endringene som klimaet fører med seg. Denne sommeren har vært preget av intense hetebølger og massive skogbranner. Klimaendringene skjer raskere enn det både naturen og vi mennesker klarer å tilpasse oss.

Nyttige linker:

Lysark 5: Hvordan klimaendringer vil påvirke oss

I Norge vil vi oppleve varmere vær. Dette vil gi oss kortere vintre, og mange steder våtere somre. Andre vil oppleve tørke. Kraftigere regnskyll vil skape mere flommer og jordras. Vi har allerede sett konturene i form av store nasjonale forskjeller på strømpriser, og tilgang til vann.

Riktignok har ikke klima alene skylden for økte priser på mat, drivstoff, strøm og ting. Men et konkret eksempel som skyldes klima er det enorme prishoppet på trevarer. I Canada har barkebiller ødelagt enorme områder med trær grunnet mildere vintre. Dette har ført til at USA har måttet importere tømmer fra Europa, noe som har belastet tilgangen til det her hjemme, og dermed fått prisene til å stige. Denne endringen vil føre til nye dynamikker i plante- og dyrebestanden, samt øke faren for kollaps i enkelte økosystemer.

Nyttige linker:

Lysark 6: Hva skaper klimaendringer?

Her må man stokke kortene riktig. Verdenssamfunnet er splittet, og har vært det lenge, når det kommer til årsakene til klimaendringene. Mange klimaskeptikere har liten eller ingen tro på at de klimaendringene vi ser nå er menneskeskapte. Klimaendringer er ikke en unaturlig prosess, men tempoet det skjer i er unormalt.

FNs klimapanel er nådeløse og har soleklare bevis på at de klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte. Det er hovedsaklig utslippene av klimagasser til atmosfæren som står for endringene, men nedbygging av natur har og en stor rolle. Jo mer skog vi mister, jo færre karbonfangere får vi. Se på kart over lokale områder til skolen, og gå på jakt etter menneskelig inngripen i naturen.

Nyttige linker:

Lysark 7: FNs bærekraftsmål nr 13

Kan være greit å gå direkte til kilden, FNs bærekraftsmål 13. For å gå dypere inn i bærekraftsmålet kan man legge opp til en undring og refleksjon over hvorfor det er de fattigste landene som vil bli berørt kraftigst dersom vi ikke stopper klimaendringene. Man kan også diskutere og samtale om hvorfor land ikke gjør nok.

Nyttige linker:

Lysark 8: Norges klimastatus

I følge Norges statusrapport om bærekraftsmålene fra 2021 (s.80-81), har Norge siden 1990 kun hatt 2,4% reduksjon i klimagassutslipp. Per dags dato er dette justert til 4,5%. Dette er ganske lite med tanke på at målet for 2030 er å nå 50-55% reduksjon.

I dag finnes det ikke en plan for hvordan Norge skal fase ut olje og gass som næring. Riktignok har transportsektoren kommet med en plan for hvordan mye av utslippene der skal gå ned. Les mer i Klimakur 2030. Det fungerer ikke å kjøpe seg god samvittighet. I 2019 ga Norge 6,3 milliarder kroner til klimatiltak i utviklingsland, noe som for seg selv er utrolig flott. Men så lenge vi sender olje og gass til andre land…

Nyttige linker:

Lysark 9: Hva kan du gjøre for klimaet?

Her er det bare å sette igang den lokale tenkesmia i klasserommet. Ingen forslag er for dårlig her. Støtt det kreative, og gi rom for alternative løsninger. For hver løsning som kommer kan barna bli utfordret med oppfølgingsspørsmålet “Er det nok? Er vi i mål da?”. Samfunnet har behov for en total endring i hvordan det fungerer i dag, og da må noe gjøres. Nok prat!

Nyttige linker:

Kahoot

Kahoot’ene er basert på følgeteksten til ppt’ene. Det er derfor lurt å ha gått nøye gjennom disse med elevene på forhånd. Noen av spørsmålene i kahoot’ene er naturlige følgespørsmål. Derfor er det lurt å ikke endre spørsmålene i tilfeldig rekkefølge i menyen til spillet. Svarene kan godt endres til tilfeldig rekkefølge.

Det er opp til hver enkelt lærer om man vil kjøre kahoot’en i klassisk modus (alle mot alle, elevene sitter med hver sin enhet), eller i teammodus (grupper/lag). Den som skal kjøre kahoot’en bør ha en bruker. Dette ordnes enkelt og gratis her: https://kahoot.com/nb/

Lykke til :)

Aktiviteter

Aktivitetene er knyttet opp mot bærekraftig utvikling, og har som formål å skape en bredere forståelse for hva det vil si å leve og tenke bærekraftig. De handler blant annet om matsvinn, klesproduksjon, og digital hverdag. Med konkrete oppgaver og tips vil aktivitetene bidra til en bærekraftig utvikling, mentalt og globalt.

Aktivitetene er lagt opp som en plukkliste, og kan lett tilpasses av den enkelte lærer. Se på de som en ramme, eller et utkast, til aktiviteter du kan gjøre med din elevgruppe.

Nyttige linker:

Kompetansemål som blir dekket i Beintøft

Opplæringsloven

Opplæringsloven

Opplæringsloven § 1-1 sier følgende:

“Elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar og rett til medvirkning”.

Overordnet del av kunnskapsløftet trekker frem “Respekt for naturen og miljøbevissthet” som en av verdiene skolen skal bygge sin praksis på. Den sier: “Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet”.

Læreplanverket har derfor utviklet tverrfaglige temaer basert på aktuelle samfunnsutfordringer vi står overfor i verden i dag. Bærekraftig utvikling er et av de tre temaene.

Se mer her:

Naturfag (NAT01‑04)

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området

  • Utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut

  • Delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • Gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

  • Foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

  • Utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

Samfunnsfag (SAF01‑04)

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Reflektere over samanhengen mellom personleg økonomi og forbruk hos den enkelte.

  • Utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling.

  • Beskrive kultur- og naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geografiske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap.

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster.

  • Beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der.

  • Utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra.

Kroppsøving (KRO01‑05)

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Øve på trygg og sporlaus ferdsel i naturen

  • Utforske uteaktivitetar og samarbeide med andre under vekslande årstider i nærmiljøet

  • Lage og bruke kart for å orientere seg i kjent terreng

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Bruke kart, digitale verktøy og teikn i naturen til å orientere seg i natur og nærmiljø.

  • Vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn.

  • Bruke nærmiljøet og utforske lokale kulturar for friluftsliv.

  • Gjere greie for allemannsretten under ferdsel og opphald i naturen.

Mat og helse (MHE01‑02)

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Utnytte lokale matvarer i matlaging og presentere ledda i produksjonskjeda frå råvare til måltid.

  • Sortere avfall i samband med matlaging og forklare kvifor det er viktig å gjere det.

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse.

  • Bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar.

  • Bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine.

  • Bruke digitale ressursar til å samanlikne og drøfte produktinformasjon og reklame i ulike medium.

  • Utnytte matvarer og restar frå matlaging og reflektere over eige matforbruk.

  • Utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metodar for å konservere mat på og kunne fortelje om råvarene som blir konserverte.

KRLE (RLE01‑03)

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • Utforske og samtale om etiske sider ved menneskers levesett og ressursbruk.

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid.

Kunst og håndverk (KHV01‑02)

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle til andre hvordan man i egen hverdag kan bidra til å ivareta natur og miljø

  • Undersøke hvordan tradisjonshåndverk, inkludert samisk håndverk, utnytter naturmaterialers egenskaper, og bruke erfaringer til å lage enkle bruksgjenstander

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Undersøke materialene i ulike gjenstander og vurdere funksjon, holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk.

Norsk (NOR01‑06)

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • Lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales.

Lukk
Laster inn

Vi tar ditt personvern på alvor

Vi bruker Cookies til å holde deg innlogget og informasjon knyttet til din bruker. Dette er nødvendige for å få nettsiden til å fungere. I tillegg ønsker vi å spore trafikk. Du kan lese mer om personvern her.