Aktiviteter - Klima!

Aktivitetene er knyttet opp mot bærekraftig utvikling, og har som formål å skape en bredere forståelse for hva det vil si å leve og tenke bærekraftig. De handler blant annet om matsvinn, klesproduksjon, og digital hverdag. Aktivitetene er lagt opp som en plukkliste, og kan lett tilpasses av den enkelte lærer. Se på de som en ramme, eller et utkast, til aktiviteter du kan gjøre med din elevgruppe.

For de aller minste 1. - 2. trinn

Lær dere ord og uttrykk som klima, klimaendringer og vær.

Lag en forestilling i klassen av papp, hvor dere kan forsøke å vise frem sammenhengen om klimaendringer. Det kan også være tegninger av en klode, isbjørn eller sol.

1. Bærekraftig garderobe

Passer for 5.-7.trinn

Klær har blitt et av de større problemene for miljøet. Vi har ikke gode nok løsninger i Norge ennå for klær som kastes. Selv om mange er flinke til å kjøpe brukt, eller donere klær til frivillige organisasjoner, kastes det altfor mye klær. Dette er ikke bærekraftig. I tillegg inneholder mange klær syntetiske stoffer som frigjør miljøgifter dersom disse havner i naturen. Mikroplast er og et problem som mange klær inneholder.

En annen utfordring er hvordan og hvor klær blir produsert. Mesteparten av klærne i Norge kommer fra fabrikker i østlige land, hvor kanskje ikke arbeidsforholdene og miljøfokuset er bra. Etter mye press har flere store klesprodusenter åpnet opp om hvilke klesfabrikker de benytter seg av, noe som er med på å sørge for at både arbeiderne på fabrikkene, og miljøet rundt, blir bedre tatt vare på. Men mørketallene er store, og det ser ut som det er vi, forbrukerne, som må gjøre noe med det.

Under er en tabell som kan benyttes for å regne ut en symbolsk spasertur/løpetur, basert på type klær man har på deg. La dette være dagens fysak eller aktivitet i friminuttet.

Eksempel for et plagg: Adidas-genser

Genseren er hovedsakelig laget av bomull (100%), men ermer, hals og bunn inneholder 5% elasten. Adidas har åpne fabrikklister. På grunn av elasteninnholdet i genseren kan vi ikke godkjenne at den er laget av kun bomull, og en kjapp utregning viser da at denne genseren gir oss totalt 4 minutter å løpe dersom den er ny, eller 4 minutter å gå dersom den er brukt/arvet.

2. Redesign

Passer for 5.-7.trinn

I stedet for å kaste ødelagte klær som ikke kan gis til fretex, kan man gjøre noe fornuftig med de i stedet for. Arranger en workshop, og se om klærne kan repareres, lages handlenett av, eller kanskje noe annet kreativt? Finn mange gode tips her:

3. Byttefest

Passer for 3.-7.trinn

Hver nordmann kvitter seg med 23 kilo tekstiler i året! Det er alt for mye og vi trenger ikke alle klærne vi kjøper (les mer her). En ting du kan gjøre er å arranger en byttefest.

Slik kan det gjøres:

  • Bli enig om hva som skal byttes, og tilstanden det er i. Tips: bøker, leker, klær

  • Bestem hvem som skal inviteres, og hvor/når det skal gjennomføres. Tips: foreldre, nabolag, andre trinn, gymsal, utendørs

  • Sett en grense for hvor mange ting man kan ha med til byttefesten.Tips: Man trenger ikke å bytte til seg noe, man kan velge å bare levere inn noe. Det som blir til overs sorteres og leveres til gjenbruksorganisasjoner, som for eksempel fretex.

  • Lag bytteregler.Tips: Lag byttelapper. For hver ting du leverer inn til byttefesten får du en byttelapp. Disse kan brukes for å bytte til deg en “ny” ting, eller gis bort.

4. Bærekraftig måltid

Passer for 3.-7.trinn

Mat er viktig for å kunne leve. Uten næring duger ikke helten. Men er all slags mat bra å spise? Selvfølgelig vet vi egentlig alle sammen svaret på det spørsmålet.

Mat deles ofte inn i sunt eller usunt basert på hvilke næringsstoffer det har. Men nå har mat også begynt å bli delt inn i grupper etter hvor bærekraftig det er. En agurk fra hagen er mye bedre å spise enn en agurk fra butikken. Den har rett og slett ikke blitt transportert mange mil med et kjøretøy mens den har vært pakket inn i plast.

Undersøk matpakkene som elevene i klassen har. Under ser du en tabell som regner ut den symbolske tiden man skal gå. De yngste elevene kan gjøre dette i fellesskap med lærer på tavla, mens de største elevene kan først regne ut sin egen matpakke før de regner ut den totale tiden. Ha kjøkkenvekt og matpapir tilgjengelig, slik at man unngår at maten er i kontakt med urene overflater dersom den skal veies. Rund av og ta omtrentlige mål/utregninger.

Eksempel: En brødskive (¼ min) med ost (½ min), en brødskive (¼ min) med skinke (1 ½ min), et halvt eple (½ min) i oppskårne biter, en skolemelk (2 ½ min). Til sammen 5 minutter å gå.

5. Hjelp butikkene

Passer for 5.-7.trinn Butikkene i Norge kaster nesten 70 000 tonn mat hvert år. Mye av denne maten kan reddes. Gå til nærmeste matbutikk og undersøk hva de gjør for å forhindre at mat blir kastet. Deretter er det elevene sin tur til å legge en plan for hva de kan gjøre for at butikkene skal kaste mindre mat.

Lag en plakat med klassen din om hvordan man handler mat på en smartere måte. Challenge: Bruk elementer fra papp-/papiravfallet til å pynte plakaten med.

Tips: Planlegge innkjøpet (handleliste), skal produktet brukes med en gang trenger det ikke å ha lang holdbarhet

Hjemmelekse: Be de voksne hjemme om å gjøre som butikkene. Mange butikker har samlet matvarer som går tidlig ute på dato, og gjort disse billigere. Slik kan man også gjøre hjemme ved å lage en “bruk meg først”-boks/hylle i kjøleskapet.

6. Restefest

Passer for 5.-7.trinn

Selv om butikkene kaster mye mat, er faktisk vi hjemme mye verre. Over 200 000 tonn med mat kastes i norske hjem hvert år. Tre ganger så mye som butikkene kaster. Dette er mat som kan reddes!

Lag en oppskriftsbok eller et oppskriftshefte på matretter som er laget av matrester. Denne samlingen med oppskrifter kan gjøres digital, eller skrives ut som et hefte/en bok.

Her kan man finne maler på matoppskrifter til google docs og word. Tilpass etter behov.

7. Insekthotell

Passer for 3.-7.trinn

Hva har vel insekter med å spise bærekraftig å gjøre? Tro det eller ei, men uten insektene hadde vi ikke hatt all maten vi har i dag. Så noe av det beste du kan gjøre for å hjelpe bøndene med å lage god lokal mat, er å hjelpe insektene med steder å bo. Det er enkle materialer du trenger for å bygge et insekthotell, og mye av det finner du i naturen.

Insekter bor i døde trær og planter, og det er kanskje ikke så mye av det i norske hager? De vil takke deg med å sørge for at vi har tilgang til mat.

Naturvernforbundet har en god oppskrift på å bygge insekthotell.

MA aktivtetsark - PDF

8. Bærekraftig skjermtid

Passer for 3.- 7.trinn

For hver video man ser på internett, så bidrar man til mer CO2-utslipp i verden. Ta for eksempel spillet Fortnite, eller strømmetjenesten Netflix. Begge bruker servere fra Amazon. Amazon er kjent for å bruke energi fra fossile brensler (olje, kull og gass). Slik er det med all data man mottar og sender på internett, det skal på et eller annet tidspunkt innom en server. Slike servere tar plass (nedbygging av natur), og de bruker mye strøm. Mindre tid bak skjerm vil derfor kunne gjøre deg til en klimaforkjemper.

En rapport fra 2019 viste til at videostrømmingen i verden førte til 300 millioner tonn med CO2, noe som tilsvarer den totale mengden CO2-utslipp som Spania hadde i 2017. Forskere er ikke enige i disse tallene, men de er enige at noe utslipp kan forklares fra videostrømming, men da mest fra duppedittene vi ser videoene på. Les mer her.

Uansett er det her en liten challenge i form av gåtur for klimaet. Godt for kroppen, bra for klimaet. Gå sammen, og uten skjerm!v Gjennomfør det på slutten av uken, eller ta litt hver dag.

Elevene noterer ned hvor mye tid de bruker på skjerm hver dag. Trøst de med at nyere forskning viser at mye skjermtid ikke har en negativ effekt på barn. Les mer her.

Det er innholdet som kan ha negativ effekt. Svarene om tid bak skjerm kan bli mer korrekt når man har eliminert “skamfølelsen” av å ha sittet lenge bak skjermen.

Når tiden i minutter er notert, deles den totale tiden på 10.

Eksempel: Ahmed sitter med skjerm nøyaktig to timer hver dag. Foreldrene hans har gitt ham en grense på skjerm. Dette gir regnestykket (120x5)/10=60. Ahmed skal gå en symbolsk, og skjermfri, spasertur for klimaet på slutten av uka. Eventuelt kan ha ta sin spasertur dag for dag. 12 minutter hver dag.

9. Skjermtid

Passer for 3.-7.trinn

Mange barn sitter med skjerm hver dag. Forskning viser at barns fysiske aktivitet er mye mindre i dag enn den var tidligere. Gjennomfør klassens time med skjermtid som tema.

Tips til innhold:

  • Hva kan man gjøre i stedet for skjerm?

  • Kan klassen/trinnet bli enig om en skjermfri dag i uken? Eller skjermfrie tidspunkt?

  • Skjermregler i sosiale situasjoner, som for eksempel i bursdager og skoleveien.

Skriv ned det som kommer frem. Presenter resultatet for foreldre/foresatte på et foreldremøte eller i en fredagsmelding/månedsmelding.

10. Digital søppelplukking

Passer for 5.-7.trinn

Det er ikke bare den fysiske verdenen som har en internasjonal ryddedag (17.september). Den digitale verdenen har og det (18.mars).

Tenk på alle videoene og bildene som er sett på internett i løpet av et liv. Mange av disse kommer kanskje aldri til å bli sett på igjen. Det betyr ikke at de har forsvunnet. De ligger et eller annet sted i verden, på en eller annen server. Slik data tar plass, og denne plassen kunne blitt brukt til mer fornuftig innhold.

Gjør et løft for klimaet og ta en runde innom alle nettbaserte tjenester som brukes i skolen, spesielt dokumenter som ligger i skybaserte tjenester. Her er en liste over hva som kan sjekkes:

  • Slett gammel e-post som ikke er viktig

  • Organiser (rydd) innholdet på disk (fysisk og skybasert)

  • Slett duplikater (filer som er lagret dobbelt opp)

  • Tøm mappen som heter søppeldunk, både på maskinen/nettbrettet/chromebook og inne på mail

Lukk
Laster inn

Vi tar ditt personvern på alvor

Vi bruker Cookies til å holde deg innlogget og informasjon knyttet til din bruker. Dette er nødvendige for å få nettsiden til å fungere. I tillegg ønsker vi å spore trafikk. Du kan lese mer om personvern her.